Sara Beyer, en snart tjue år gammel jente er borte, og foreldrene er desperate etter å finne ut hvor henne er. Svend Foyn, en mindre vellykket advokat fra Tønsberg blir satt på saken, som viser seg å ikke være helt ”A4”. Det viser seg raskt at Sara holder eller har holdt til i det tvilsomme narkotikamiljøet. Desto nærmere Foyn kommer en løsning, jo mer snører det seg sammen og sporer krysser hverandre på forskjellige måter. Skal han fortsette eller stoppe mens han enda kan redde sin egen familie?
Den siste dansen er skrevet av Jan Mehlum, en forfatter og førsteamanuensis i sosiologi. Han har fått to priser for sine krimromaner om advokaten Svend Foyn. Boka er utgitt av Gyldendal Norsk Forlag AS i 2003 og består av 319 sider. Boka er den sjette av hans totalt ni utgitte bøker.
Boka foregår som oftest i Tønsberg og området rundt. Hovedpersonen, Svend Foyn, er også ett par turer i Oslo og handlingen er som oftest rundt sentrum av disse byene. Forfatteren er veldig flink til å beskrive både personer og sted så man kan veldig lett kjenne seg igjen hvis man har kjennskap eller kunnskaper til stedene. Vi finner fort ut at Sara Beyer holder til i det risikable og farlige narkotikamiljøet. Det blir fremstilt mange farer, utryggheter og skrekkeksempler fra dette miljøet. På grunn av historiens omfang rundt narkotika kan man uten tvil forstå at det er temaet. Man får en følelse av at forfatteren vil advare mot narkotika og farene ved det. Ikke bare selve stoffet, men miljøene rundt. Og det er dette miljøet som skaper alle konfliktene i boka. Saras forsvinningssak har grunn i hennes forhold til kjæresten og narkolangeren Jacob Munthe.
Hovedpersonen, Svend Foyn, er en mislykket Tønsberg-advokat, som har hatt sin storhetstid. Men noe skjedde og han er nå en mindre likt advokat. Han fremstår som en ordentlig og snill mann, som fullfører det han lover. Han er skilt fra sin kone, som han har en datter med. Han er en man som virkelig bryr seg, og vet når det er viktig skygge unna. Han begynner å dra på årene og begynner å forstå sine egne begrensninger.
Bokas måte å bli skrevet på er noe av det beste jeg har lest. Absolutt alt er utrolig god beskrevet, ned til de minste detaljer. På grunn av de godt beskrevne detaljene er det utrolig lett å leve seg inn i boka. Han blander bokmål og dialekter om hverandre for å få karakterene til å virke mer levende.
Min vurdering av boka er veldig klar. Er man glad i å lese om områder man kjenner til og man er glad i en god, norsk krim er dette absolutt en bok jeg anbefaler. Jeg klarte nesten ikke å legge fra meg boka. Etter den litt trege innledningen tar boka fart med engang og man blir mer og mer avhengig.
