Nå har vi nettopp fullført en lengre periode hvor vi har lært om drama. Vi avsluttet det hele med å dele oss opp i grupper, for så å lage et stykke. Hver enkelt gruppe fikk tildelt et tekst eller oppgave som de skulle bruke som grunnlag i stykket. Vår oppgave handlet om et butikktyveri og av den grunn ble friheten rimelig avgrenset. Vi kunne ikke lage en komedie, men måtte heller helle over mot tragedie, for dette var et alvorlig stykke. Når vi fikk satt oss ned og tenkt oss litt om, kom stykket egentlig av seg selv. Jeg vil vel si at stykket var veldig standardisert, og det fulgte Aristoteles beskrivelse av det klassiske dramaet. Selve fremføringen av stykket gikk rimelig greit og vi klarte oss gjennom hele stykket uten å se etter manus. Det er vel nesten første gangen jeg har klart å fullføre en fremføring i norsk uten å se på manuset. Men selve innlevelsen i stykket kunne vi nok kanskje jobbet mer med.
De andre gruppene var også veldig flinke. Mange levde seg godt inn i stykkene, og de var veldig frie fra manus. Noen skrev komedie og noen skrev tragedie. De var veldig flinke til å få frem temaet og spenningskurven i stykket.
Å avslutte en periode med dramatisering med å holde et egenkomponert stykke ser jeg på som veldig positivt. Alle fikk erfare hvordan et skuespill blir til og hvor mye det er å tenke på i produksjonen. Det hjalp meg veldig i å forstå begrepet drama og info om det.
